Vel, jeg er vel tilbake i drift nå etter en liten stund.
Ikke det at noen faktisk vet at denne siden finnes....Men det er vel ikke det som er hovedpoenget er det?
For det er ingen som egentlig vet hva hovedpoenget er.
Jeg velger å tro det, velger å tro at det er ingen som egentlig vet, og derfor trenger jeg heller ikke ta alt det andre sier dønn seriøst heller, gjør jeg vel?
Og for å snu det hele rundt igjen.
I mitt hodet vil jeg ikke ta noen seriøst. Men i virkeligheten er det nemlig slik at jeg tar andre altfor seriøst. Jeg sluker det folk sier til meg rått, uten videre begrunnelse. Hvis noen hadde sagt til meg at de var døende og trengte skjerfet mitt fordi den minte om mor, så hadde jeg gitt den. For tenk om jeg tok feil?
Jeg overanalyserer ofte det venner har sagt i tilfelle jeg gjorde noe som kan ha såret dem, og reagerer alltid som om jeg har gjort noe galt. Når det viser seg at situasjonen var slettes ikke slik jeg hadde trodd.
Ikke det at noen faktisk vet at denne siden finnes....Men det er vel ikke det som er hovedpoenget er det?
For det er ingen som egentlig vet hva hovedpoenget er.
Jeg velger å tro det, velger å tro at det er ingen som egentlig vet, og derfor trenger jeg heller ikke ta alt det andre sier dønn seriøst heller, gjør jeg vel?
Og for å snu det hele rundt igjen.
I mitt hodet vil jeg ikke ta noen seriøst. Men i virkeligheten er det nemlig slik at jeg tar andre altfor seriøst. Jeg sluker det folk sier til meg rått, uten videre begrunnelse. Hvis noen hadde sagt til meg at de var døende og trengte skjerfet mitt fordi den minte om mor, så hadde jeg gitt den. For tenk om jeg tok feil?
Jeg overanalyserer ofte det venner har sagt i tilfelle jeg gjorde noe som kan ha såret dem, og reagerer alltid som om jeg har gjort noe galt. Når det viser seg at situasjonen var slettes ikke slik jeg hadde trodd.