Tanker har surret frem og tilbake i hodet mitt. Spesielt om livet og tid.
Fordi jeg finner tid fasinerende. Hvordan den bare går og går. Tiden flyr, flyr meg hus forbi.
Og jeg står plutselig en dag og lurer på hva var det jeg egentlig brukte all den tiden på? Hvorfor var jeg ikke mer effektiv? Hvorfor skjønte jeg ikke hva som var viktig?
Hvorfor så opptatt av andre? Hvorfor utsette noe hele tiden? er det fordi jeg er redd?
Av og til er livet eller min egen eksistens så uvirkelig at hjernen fryses fast, den klarer ikke forstå.
Forsøk å se deg selv utenfra. Forsøk å forstå andre, forsøk å tenk som dem.
Det er helt umulig. Det er en ubegripelig og umulig måte å tenke.

Fordi du har bare deg selv. Det er deg i ditt liv. Nettopp ditt. Det tilhører ingen andre enn deg, og derfor er det bare du som kan forandre det.

Dvs, Du fyller ditt liv med mening..Og det er nettopp det jeg har lyst til. Hvis jeg bare klarte å slutte å utsette ting.